Stakkars oppvaskmaskinen i den gamle leiligheten min. Jeg innser nå at jeg har behandlet deg forferdelig dårlig. Som en ussel leilending jobbet du jevnt og trutt, og fikk aldri annen belønning enn mer arbeid – bortsett fra et og annet ”Arrgh! Skru av den pipelyden!” når du ga beskjed om at jobben var gjort, og alle koppene rene og tørre. Ikke mye til liv, det skjønner jeg nå.

Jeg savner deg, oppvaskmaskinen! Og jeg lover at hvis du kommer tilbake til meg, vil alt bli mye bedre. Jeg skal gi deg Finish 5-in1-tabletter (ikke de kjipe First Price-greiene) hver dag, og aldri klage over hvor kjedelig det er å rydde ut av deg. Til dere der ute – ta vare på oppvaskmaskinene deres. Plutselig en dag kan de være borte, og da er det ingen bønn. Da sitter dere der med røde, skrukkete oppvaskhender, og halve månedsbudsjettet brukt på zalo.